Noen utdypninger om risikogrupper og kontraindikasjoner
[06.11.2009
]
Helsemyndighetene har mottatt flere henvendelser om utdyping og nyansering av hvem som tilhører de ulike risikogruppene og om det er flere absolutte eller relative kontraindikasjoner mot vaksinasjon hos andre enn de som er ekstremt allergiske mot egg.
I dagens anbefalinger står det:
- Personer med følgende tilstander anses å ha økt risiko for alvorlig
sykdomsforløp:
- kroniske luftveissykdommer (inkludert astma med behov for stadig
legemiddelbehandling eller innleggelser), spesielt personer med nedsatt
lungekapasitet
- kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt.
Ukomplisert høyt blodtrykk regnes ikke som risiko
- nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak
- diabetes mellitus type 1 eller 2
- kronisk nyresvikt (GFR<30 ml/min)
- kronisk leversvikt
- kronisk, nevrologisk sykdom eller skade
- svært alvorlig fedme, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2
Den viktigste kontraindikasjonen mot vaksinen er tidligere anafylaktiske (dvs.
livstruende) reaksjoner mot noen av vaksinens innholdsstoffer eller mot
rester fra fremstillingsprosessen, i hovedsak egg.
Fordi gruppene beskrevet over er nokså vidt definert, kan det være vanskelig å
si klart om en person har økt risiko eller ikke. En person med ukomplisert
høyt blodtrykk vil ikke bli inkludert under andre strekpunkt, mens en med
hjertesvikt vil bli inkludert. En kronisk bærer av hepatitt B-virus vil ikke
inkluderes med mindre hun har svikt i leverfunksjonen.
Spesifisering av anbefalinger
Ved Folkehelseinstituttet har fagmiljøene diskutert hvilke anbefalinger som
bør gis til noen spesielle grupper og har kommet fram til følgende råd:
- Rusmisbrukere (alkoholikere og narkomane) med betydelig misbruk kan regnes
blant gruppen med ?nedsatt forsvar mot infeksjoner?. Det innebærer at
de også bør få tilbud om en dose nummer to når alle som ønsker har fått
sin første dose.
- Personer med epilepsi er en uensartet gruppe hvor en del vil kunne ha økt
risiko for alvorlig sykdom, særlig hvis de har hyppige, alvorlige
anfall.
- Personer med multippel sklerose kan ha økt risiko for å få forverring av sin
grunnsykdom hvis de får influensa, mens dette ikke er påvist ved
vaksinasjon. Denne gruppen bør derfor inkluderes blant dem med
?kronisk, nevrologisk sykdom eller skade?.
- Personer med myalgisk encefalopati (ME) regnes ikke med blant dem med
?kronisk, nevrologisk sykdom eller skade?. Personer med ME har ikke
kjent økt risiko for å få reaksjoner på vaksinen. Det vites ikke om de
har økt risiko for reaksjoner ved influensasykdom. Vaksinasjon er
derfor ikke kontraindisert hos denne gruppen og avgjørelse om
vaksinasjon bør tas i samråd med pasientens lege.
- Personer som tidligere har hatt Guillain-Barré syndrom (GBS) har økt risiko
for residiv ved nye infeksjoner. Risikoen for å få GBS hos en som
tidligere ikke har hatt sykdommen er beregnet til å være 40-70 per
million med influensasykdom, men under 1 per million ved
influensavaksinasjon. Om en som tidligere har hatt GBS bør vaksineres
er en vanskelig avgjørelse, og vil også avhenge av hvor omfattende
influensautbruddet ser ut til å bli. Tidligere GBS er ingen
kontraindikasjon mot vaksinasjon. En beslutning om vaksinasjon bør
fattes i samråd mellom pasienten og hans/hennes lege etter en nøye
vurdering av fordeler og ulemper.
www.pandemi.no er helsemyndighetenes nettsted om pandemisk influensa i
Norge.
Sidene oppdateres av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.