Anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)
Risikogrupper og helsepersonell tilbys vaksinering mot pandemisk influensa først. Utsendelse av nok vaksine til å dekke alle i risikogruppene samt helsepersonell er forventet ferdig i midten av november 2009. Anbefalingen er basert på kunnskap om sykdommen og dokumentasjonen om vaksinen. Det har også vært lagt vekt på vaksineanbefalinger fra Verdens helseorganisasjon og amerikanske og europeiske smittevernmyndigheter, samt konklusjoner fra britiske, svenske og nederlandske myndigheter.
Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste
formålet med vaksineringen er å beskytte den enkelte mot alvorlig sykdom og
død. I tillegg vil personer som er vaksinert beskytte andre som enten ikke
kan vaksineres eller som har dårlig effekt av vaksinen ved at de ikke
utsetter dem for smitte. Hvis en tilstrekkelig del av befolkningen er
vaksinert vil det også kunne bremse utbredelsen i befolkningen. Et siste
formål med vaksinering er å opprettholde en tilstrekkelig beredskap, særlig
i helsetjenesten.
Risikogruppene vaksineres først
Visse grupper av befolkningen har økt risiko for komplikasjoner og død av
sykdommen. Disse risikogruppene anbefales å ta vaksine slik at den enkelte
blir beskyttet mot alvorlig sykdom og død. Dette er risikogruppene som først
bør få tilbud om vaksine:
B1. Gravide i andre og tredje trimester. Gravide i første trimester med risiko
for alvorlig sykdomsforløp* kan vaksineres etter nærmere vurdering av sin
lege.
B2. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp* i alderen 6 måneder – 64
år. Ved begrenset mengde vaksine, anbefales at de yngste vaksineres først.
B3. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp* i alderen 65 år og eldre.
*Personer med følgende tilstander anses å ha økt risiko for alvorlig
sykdomsforløp:
- kroniske luftveissykdommer (inkludert astma med behov for stadig
legemiddelbehandling eller innleggelser), spesielt personer med nedsatt
lungekapasitet
- kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt.
Ukomplisert høyt blodtrykk regnes ikke som risiko
- nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak
- diabetes mellitus type 1 eller 2
- kronisk nyresvikt (GFR<30 ml/min)
- kronisk leversvikt
- kronisk, nevrologisk sykdom eller skade
- svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2
Helse- og omsorgspersonell
Helsepersonell anbefales å ta vaksinen fordi de kan ha økt risiko for å bli
smittet i arbeidet. Det er også viktig å unngå at helsepersonell smitter
pasienter de er i kontakt med. I tillegg er det viktig for samfunnet at
helsetjenestetilbudet kan opprettholdes. Vaksinetilbud til helsepersonell
bør bli gitt i følgende rekkefølge:
H1. Frontlinjepersonell som skal ta imot, undersøke eller behandle pasienter
som har akutt sykdom som kan være influensa, for eksempel personell ved
legevakter og fastlegekontorer, ambulansepersonell og en del personell i
sykehusene.
H2. Helse- og omsorgspersonell det kan bli kritisk mangel på ved økt
sykefravær (for eksempel personell ved intensivavdelinger, sykehjem eller
apotek) etter kommunenes og helseforetakenes egne prioriteringer. Veiledning
i prioritering er gitt i pandemiplanveilederne for kommuner og helseforetak.
H3. Annet helse- og omsorgspersonell
Det anbefales at vaksinering starter samtidig av gruppene B1, B2, H1 og H2.
Når disse gruppene er vaksinert, går man videre til gruppene B3 og H3.
Kommuner og sykehus som har tilstrekkelig vaksine, kan vaksinere alle
samtidig.
Resten av befolkningen
Selv om risikoen for alvorlig sykdom og død er liten, og er lavere enn hos de
definerte risikogruppene, anbefales det den generelle befolkningen å ta
vaksinen. Ca 30 % av dem som har blitt alvorlig syke i USA, Australia og New
Zealand har ikke hatt kjent risiko for alvorlig sykdom. Det er også tilfelle
i Norge til nå. Utprøvinger og erfaringer med den aktuelle vaksinen
Pandemrix gir ingen holdepunkter for økt risiko for alvorlige komplikasjoner
sammenliknet med vanlig sesonginfluensavaksine. Helsemyndighetene anbefaler
derfor at også friske personer over 6 mnd. tar vaksinen, og gis tilbud om
denne etter at alle i risikogruppene har fått tilbud.
Som et overordnet prinsipp skal de yngste prioriteres ved vaksinering. Dersom
en kommune har lite vaksine tilgjengelig i forhold til etterspørselen når
allmenn vaksinasjon starter, anbefales det at følgende grupper vaksineres
først:
Husstandsmedlemmer/nærkontakter til:
- personer i risikogruppene som er frarådet å ta vaksine
- spedbarn under 6 måneder
- gravide i første 12 uker av svangerskapet
og
- Personer som har tett kontakt med svinebesetninger
Dosering
- Personer over 10 år anbefales å ta én dose.
- Personer under 10 år anbefales å ta én barnedose (tilsvarer en
halv voksendose, dvs. 0,25 ml).
- Barn og voksne som er immunsupprimerte (medfødt eller ervervet) anbefales å
ta to doser vaksine. Det skal gå minst tre uker mellom de to
vaksinedosene.
Myndighetene følger fortløpende med på resultater fra kliniske studier, og
eventuelle oppdateringer i anbefalingene skjer på grunnlag av disse. Dersom
det på et senere tidspunkt skulle vise seg å være nødvendig med en
vaksinedose til, vil myndighetene gå ut med ny informasjon om dette.
Personer som har hatt laboratoriebekreftet ny influensa A (H1N1) trenger ikke
vaksine. Nærkontakter til et bekreftet tilfelle og som har hatt typiske
symptomer på influensa, har også mest sannsynlig hatt ny influensa A(H1N1)
og kan avvente vaksinering. Det er imidlertid ikke farlig å ta vaksinen selv
om man allerede har hatt ny influensa A(H1N1).
Nærmere definisjon av hvem som skal regnes å være
immunsupprimert
Folkehelseinstituttet har mottatt flere henvendelser med ønske om en mer
detaljert definisjon av hvem som skal regnes som immunsupprimert og dermed
anbefales to doser pandemivaksine. Forespørselen har vært diskutert grundig,
men vi finner det svært vanskelig å komme med en detaljert liste over
tilstander som skal regnes med fordi en slik liste aldri vil kunne være
komplett Personer som trenger to vaksinedoser er de som har et immunapparat
som fungerer så dårlig at det ikke klarer å reagere tilfredsstillende på en
vaksinedose. Dette må i mange tilfeller vurderes individuelt. Det er bedre å
tilby to vaksinedoser til noen som ikke behøver to doser enn det motsatte
fordi vi har rikelig med vaksiner i Norge, kostnadene ved vaksinasjon er
ikke høye og det ses svært få alvorlige bivirkninger.
Immunsvikt kan generelt deles opp i tre grupper
- Medfødte immunsvikttilstander
- Ervervete immunsvikttilstander
- Personer på behandling med immunsuppresive midler
Når det gjelder vurdering om to doser pandemivaksine regnes gravide ikke som
immunsupprimerte. Det gjør heller ikke personer som selv mener de har et
svakt immunforsvar, bare på grunnlag av at de ofte får infeksjoner.
[Publisert: 19.11.2009]
[Sist endret: 18.12.2009]
|